Denne veita består av to veiter som går i kryss. Den ene går fra Søndre gate til Kjøpmannsgata, den andre fra Brattørgata og til Fjordgata. Brattørveita ligger i det som tidligere ble kalt Nerbyen.
Martin Michaelsen, den tidligere så kjente kroverten fra Singsaker, forteller i boka “Trondheim, vår barndoms by”, om sin mest fortrolige venn fra barndommen, fattiggutten Daffin som bodde i den dunkle Brattørveita. Av han fikk Martin erfaring både med det ene og det andre: “I Nerby´n fant du også Gaukene, som du kunne kjøpe deg ei flaske heimbrent fra for ei krone når polet var stengt. Byens løse fugler holdt også til i dette strøket“.
BRATTØRVEITA 1973: Det øst-vestgående løpet mellom Kjøpmannsgata og Søndre gate var en av de eldste veiene i byen. Man antar at dette løpet er identisk med middelalderens Gjæilar. Brattørveita har en lang historie. I området her lå en rekke mindre hoteller, hospitser og pensjonater. Noen av de første jødene som kom til Trondheim, slo seg ned i Brattørveita. Denne veita var, som flere andre, kjent som Pissveita – som henspiller på de mange skjenkestedene i området.
